• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

15. september 2008 lot regjeringen og sentralbanken i USA gigantbanken Lehman Brothers gå konkurs. Dagen etter kom det sentralbanksjef Svein Gjedrem i Norges Bank kalte en merkedag i norsk pengehistorie.

LES OGSÅ: Her er din julehandel

Da brøt pengemarkedene i USA, Europa og Norge sammen på likt. Bruddet var så fundamentalt at norske banker ikke var i stand til å fastsette renter på kortsiktige lån til og fra andre banker.

Men til tross for at merkedagen har utløst en rekke tiltakspakker for å redde finansbransjen internasjonalt har ikke virkningene av krisen nådd realøkonomien i Norge.

Ikke ennå.

Nå kommer imidlertid tidenes mørkeste julebudskap fra konsernsjef Rune Bjerke i Norges største finanskonsern DnB NOR:

- Vi har fortsatt ikke sett virkningene av 15. september på realøkonomien her hjemme, men vi aner tendensen. Det kommer effekter av denne krisen i en fart vi ikke klarer å forutse, sa Bjerke under et frokostmøte i den konservative tenketanken Civita torsdag.

Har du for høy rente? Spar minst 5000 kroner med Nettavisen

Faresignaler i kø
Han trakk fram nedgangen i tilbudet av nye stillinger i Norge som ett av mange eksempler på at vi ser krusningene av det som kan bli en realøkonomisk malstrøm i løpet av noen korte måneder.

- I reiselivsbransjen har tilbudet av nye stillinger blitt redusert med 50 prosent. Tilsvarende tall i for eksempel varehandelen er på 30 prosent. Samtidig ser vi at investeringstakten og -villigheten i samfunnet blir dratt kraftig ned. Dét kommer til å ha ytterligere negativ effekt på norske arbeidsplasser, sa konsernsjefen.

(Saken fortsetter under bildet)

I tillegg har Kredittilsynet kommet med krav om at bankene må styrke sin soliditet. I klartekst betyr det at bankene må bygge opp større reserver og sikkerhet for å sikre egen drift enn tidligere.

Det kan banken gjøre på to måter; hente inn mer egenkapital i markedet gjennom for eksempel å vanne ut aksjeverdien ved emisjon eller begrense utlånstakten.

Med dagens trange marked for innhenting av ytterligere egenkapital kommer konsekvensen av kravet til å bli en strammere utlånspolitikk. Det betyr at det blir vanskeligere å refinansiere eksisterende lån og vanskeligere å få nye lån.

Alle bremser på
- Vi har hatt en utlånsvekst i Norden de siste fem årene på 20 prosent i året. Nå er finansinvesteringene i bankene dårlige eller ikke-eksisterende. Det betyr at den veksten kommer til å bremse kraftig, sa Bjerke.

Ifølge ham kommer imidlertid boliglånskunder til å skli unna de verste konsekvensene av dette. Det samme gjelder små og mellomstore bedrifter med god soliditet.

De som kommer til å få svi er de store selskapene.

Samtidig er også disse selskapene store arbeidsgivere slik at boliglånskundene rammes indirekte dersom arbeidsplasser går tapt.

- Den situasjonen vi er i nå er helt ny og unik i historien. Finanspolitikken må ta innover seg det sterke fallet i realøkonomien vi ser kommer. Dette er så alvorlig at vi må se utover partigrenser for å få til et bredt samarbeid. I den situasjonen vi er i ferd med å gå inn i er det bedre å overdosere tiltakene enn ikke å dosere i det hele tatt. Så får vi heller justere underveis, sa Bjerke.

(Saken fortsetter under bildet)

Akkurat det var tidligere finansminister og stortingsrepresentant for Høyre, Per-Kristian Foss, helt enig i. Han fryktet imidlertid at intern prestisje i regjeringen kan stoppe et felles samarbeid.

- Jeg tror ikke Jens (Stoltenberg, red.anm.) ikke forstår hvor vi er på vei. Jeg tror han er sterkt presset i regjeringen av det som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen fra 2005. For ham tror jeg det ville vært lettere å få til et samarbeid med opposisjonen enn det er å få det til internt.

- Her er medisinen
Foss og Bjerke mener følgende delløsninger i banknæringen må vurderes for å bremse krisens omfang på realøkonomien:

• Større åpenhet og innsyn i bankenes balanse.
• Bedre samarbeid mellom kredittilsynene internasjonalt.
• Staten kan gå inn med egenkapital i banknæringen.
• Ikke tillate bankene finansinvesteringer utenom balansen som ligger til grunn for soliditetsberegningen.
• Offentlige krav til de som selger investeringsprodukter i bankene.
• Se på lønns-, bonus og utbyttepolitikken i bankene.