Nok en gang skal oksene slippes løs i Pamplonas gater bak en folkemengde som løper hals over hode mot byens tyrefekterarena. Men ikke alle er like glade for den tradisjonsrike festivalen.

Søndag går startskuddet for den årvisse festivalen, og selv om den består av mye annet, er det som alltid okseløpene som tiltrekker seg mest oppmerksomhet.

San Fermin-festivalen har blitt feiret i flere hundre år, men det var først på 1800-tallet at tradisjonen med okseløp ble startet.

Protester

Alle er imidlertid ikke like glade for okseløpene. Dyrevernere hevder at oksene blir stresset og oppjaget av alle menneskene, og at dyrene lider når de løper på brustein.

Tyrefekting i seg selv er en omstridt form for underholdning, og lørdag hadde en gruppe demonstranter samlet seg i Pamplona for å protestere mot det de mener er dyrplageri.

Noen dager før festivalen blir det også avholdt et såkalt nakenløp, også det i protest mot okseløpene.

Tyrefekting er forbudt i en rekke land, men har en sterk stilling iblant annet Spania.

800 meter

Målet med okseløpene er å samle oksene på byens arena der de inngår i kveldens tyrefekting.

Seks ville okser blir hver dag i én uke sluppet løs i byens gater. Foran løper en menneskemengde hvis mål er å komme seg uskadd gjennom den 800 meter lange løypen og i sikkerhet på tyrefekterarenaen.

Hvert år er det imidlertid flere som blir innhentet av de ville oksene, og som pådrar seg omfattende skader.

Den internasjonale oppmerksomheten rundt San Fermin-festivalen var det forfatteren Ernest Hemingway som sørget for. Festivalen har en sentral plass i romanen «Og solen går sin gang» fra 1926, og ble utover 1900-tallet et yndet turistmål hvert år i begynnelsen av juni. (ANB-NTB)