Roskilde, dag II – Et rockeikon reddet dagen

Selv om sola fortsatt hang med på notene ble festivalens andre dag en varierende opplevelse rent musikalsk. Men et band leverte i alle fall varene; Grinderman med Nick Cave i spissen ga Roskilde-publikummet et realt rockeshow som på mange måter reddet dagen.

Søppelet flyter og folk urinerer der det måtte passe dem; men det er liksom sånn det skal være på festival. Selv om nok fem dagers festing begynner å tære på kreftene for enkelte er stemninga fremdeles god. Mange tørster fremdeles etter øl og sterkere saker, og festen vil nok holde fram med uforminsket styrke i ytterligere to dager. På tross av finværet er det fremdeles billetter å få kjøpt, og fram til fredag kom det stadig nye campinggjester til festivalen. Få forsinkelser, og bare en avlysning har bydd arrangørene på problemer. Politiet melder om en stille og rolig festival. Det er kommet inn få anmeldelser, dog har det vært et lite problem med tyver som klipper av armbåndet mens de intetanende festivalgjestene sover i sine telt.

Skuffende og variabel start

Gnarls Barkley var første band ut på den Orange scenen i går ettermiddag. Vokalist Cee-Loos glattbarberte hode glinset i solskinnet, det første han gjorde var å rope «yeah, let's party», og dro dermed i gang første låt. Duoen hadde ingen problemer med å få solbrente festivalgjengere til å hoppe opp og ned. Cee-Loo kastet jakka etter første låt, solbrillene etter tredje, og så ut til å trives utmerket på den store scenen. På deres nyeste hit Going On etterlyste Cee-Loo mer action blant publikum, og klarte slik bragden å få selv folk langt unna moshpiten til å danse til bandets gladlåt.

Pompøse var de amerikanske rockerne i alle fall ikke, og konserten ble ikke så mye skrive hjem om heller.

Vokalistens lyse og karakteristiske stemme holdt stand, det samme gjorde et drivende godt band, men elektronika og hip-hop duoen klarte definitivt ikke å holde på oppmerksomheten hele konserten igjennom. Til det var låtene for ujevne og selv om åpningen var en oppvisning i å skape god stemning, ble man etter hvert ble man lei Cee-Loos stadige «are you having a good time?». Monsterhiten Crazy fikk ledet publikums oppmerksomhet opp på scenen igjen, men det varte ikke lenge før Gnarls Barkley igjen beveget seg ut på en kjedelig vei mot slutten. Etter endt Crazy forsvant dessuten halve folkemengden i moshpiten. En positiv overraskelse var deres cover av Radioheads Reckoner, som kom som neste siste låt.

Kings Of Leon har sine ben godt plantet i 70-tallsrocken, og skulle prøve å få Roskilde-publikummet til å trampe rockefoten da de entret scenen til pompøs klassisk musikk. Pompøse var de amerikanske rockerne i alle fall ikke, og konserten ble ikke så mye skrive hjem om heller. Fansen lengst foran så ut til å kose seg; ja, enkelte lignet å være i en slags transe der de med lukkede øyne danset til musikken. Likevel ble konserten en stereotypisk og skuffende affære der få låter hevet seg over den gjennomsnittlige rocken til Kings Of Leon.

Sjefen med stor "S"

Det er godt Nick Cave og Grinderman kan levere solide prestasjoner.

Men musikkopplevelsen skulle bedre seg betraktelig. Sjefen over alle sjefer, Nick Cave, med sitt sideprosjekt Grinderman, rocket fra første stund på den Orange Scenen. Grinderman beveger seg mer over i den skitne garagerocken enn det Cave og hans medsammensvorne i The Bad Seeds gjør til daglig. Med et kledelig antrekk og matchende bart løp Cave mellom pianoet og fram til scenekanten flere ganger under konsertens åpningssang. Deretter fulgte Get It On, I Don’t Need You To Set Me Free og flere andre låter fra deres selvtitulerte debutalbum. Det er ikke tvil om at rockeikonet kan sitt fag, entertaineren Cave var i storslag, bandet spilte så tight som det er mulig å spille, og da Nick Cave uttrykte sin frustrasjon over manglende ”fangst” i signaturlåten No Pussy Blues var publikum i ekstase. For rockekongen skrek som en villkatt og spilte på strenger bare han kan. Et rockelokomotiv som ikke lot seg stoppe av noe. Og ikke bare ble det plass til materiale fra deres kommende album, jammen kom det en The Bad Seeds-låt som ekstranummer også. Grinderman var en god rockeopplevelse fra begynnelse til slutt, og et av festivalens høydepunkt så langt.

Ørkenrock fra New York

Med et av fjorårets mest kritikerroste album med seg i bagasjen hadde new-yorkerne i Yeasayer en utfordring da de gikk på scenen kl. 01.00 i natt. Deres eksperimentelle gospelinspirerte ørkenrock er ikke verdens mest tilgjengelige musikk, og bandet famlet da også litt i starten. Etter hvert ble de varme i trøya, og selv om ikke bandets beste låt Sunrise satt der den skulle, ble dette en rimelig god konsert. Allikevel har Yeasayer et stykke arbeid å gjøre for å komme opp på samme høye nivå live, som det de har på plate.

Til slutt denne kvelden fikk vi med oss en drøy halvtime av Motorpsychos konsert i Odeon-teltet. Tradisjonen tro spilte trønderne lange suggerende låter omtrent uten vokal. Til tider ble det for langdrygt, men bandet klarte allikevel å få publikum til å trekke inn i teltet. Alt i alt var det en god dag på Roskilde, mye takket være en viss australier.

I morgen kommer Kulturo.no tilbake med alt om The Grand, Judas Priest, Neil Young og The Chemical Brothers’ opptredener på Roskilde-festivalens nest siste dag.

Husk å få med deg vårt bildegalleri fra Roskilde.