30 år med økonomisk vekst og reform betyr at Kina kan rette oppmerksomheten mot avansert vitenskap og dyr forskning, en luksus i de tider da landet hadde nok med å fø og kle befolkningen på 1,3 milliarder mennesker.

For få dager siden åpnet Beijing-universitetet Kavli-instituttet for astronomi og astrofysikk i en bygning med karakteristisk kinesisk utseende som ligger nær Yuan Ming Yuan sommerpalass. Ruinene av palasset, som ble brent ned til grunnen av vestlige imperialistmakter på 1800-tallet, symboliserte lenge Kinas svakhet og ydmykelse. Men tidene har forandret seg.

Kavli-fondet
Mens Kavli-fondet, grunnlagt av den norske entreprenøren Fred Kavli for å støtte forskning i grunnvitenskap, bidro med 3 millioner dollar (ca. 15 millioner kroner), skjøt Beijing-universitetet inn 14 millioner dollar (ca. 70 millioner kroner) for bygningen og planer om å ansette over et dusin professorer.

- Ren vitenskap er en menneskelig trang, og alle må bidra. Selv om Kina er et utviklingsland, kan vi også delta, for vitenskapen kjenner ingen grenser, sier Zhang Xian’en, direktør for kontoret for grunnforskning i vitenskap- og teknologidepartementet, ved åpningen av det nye Kavli-instituttet.

- Da økonomien ikke var utviklet nok, var det begrenset hva vi kunne gjøre Nå er mulighetene større.

300 milliarder yuan
Kinas utgifter til forskning og utvikling beløp seg til 300 milliarder yuan, rundt 215 milliarder kroner, i fjor, ifølge Zhang. Om lag en tredel kom fra regjeringen, resten kom fra det private næringslivet.

Dermed har utgifter til forskning og utvikling steget til 1,49 prosent av brutto nasjonalprodukt, sammenlignet med for eksempel 2 prosent i USA. Men mesteparten av veksten har skjedd de siste fem årene, samtidig som Kina har gjort store sprang fram og blitt den fjerde største økonomien i verden. Noen mener at Kinas økonomi i realiteten er enda større.

- Utgiftsandelen er fortsatt ganske lav, sier Ding Li, generaldirektør for kontoret for grunnleggende vitenskap ved Det kinesiske vitenskapsakademiet.

- Vi bruker bare 5 prosent av forskningsbudsjettet på grunnforskning, mens USA bruker ca. 10 prosent. Selvsagt håper jeg at det vil øke.