Tor Guldahl (til høyre) har vært på rundt 20
roskildefestivaler og har ingen ambisjoner om å gi seg. Godt
naboskap har utviklet seg blant annet til de danske vennene
Henrik og Benny (til venstre).
Foto: RICHARD SAGEN
Henrik fra Lesø er den eneste gjenværende urinnvåner
av Lesøcampen som ble etablert i 1981.
Tor Guldahl (51) var i Roskilde første gang i 1977, og var der sporadisk
gjennom 80-tallet. Men det var først fra 1990 at det virkelig ble en vane.
Siden har han med få unntak vært på festivalen hvert eneste år.
Guldahl drar alene fra Trondheim, men treffer kjente så snart han entrer sitt
faste område på campen eller for den del nede i Jorges bodega i Roskilde by.
På campingområdet er han assosiert medlem av et broderskap av en gjeng
dansker som har vært der fast siden 1981 - den såkalte Lesø-campen - og en
gjeng tyskere som har vært der fast siden midt på 90-tallet i Ubahn-campen.
De har hatt en god tone hele tiden, og i 2004 ble de to campene offisielt
slått sammen.
Campen bærer preg av både dansk lunhet og tysk effektivitet. De har delegert
oppgavene, og det er ikke mangel på noe når de voksne menn møtes til de ni
årlige dagene i Roskilde.
- Vi ordner med billetter, befordring og slikt, tyskerne har ansvar for
matteltet. Og ølen, forklarer Henrik, opprinnelig fra den lille ferieøya
Lesø og den eneste som er igjen fra den opprinnelige campen fra 1981.
Men Martin (42) er den største veteranen. Han har vært på i alt 29 festivaler!
Flere av de tyske veteranene snakker litt dansk og har for lengst valgt bort
de mange tyske festivalene.
Få gamle helter
Både de og de danske vennene har nok et og annet å si om repertoaret på
festivalen for tiden. Mye moderne, mye internasjonalt - lite skandinavisk,
lite folkrock, få gamle helter. Det finnes festivaler, i Danmark for
eksempel Skanderborgfestivalen, bedre tilpasset modne menns musikksmak.Men
det er Roskilde som er DERES festival. Og de innrømmer at de ikke er like
mye og ser band lenger. Det er litt mye folk inne i selve festivalområdet og
så er det så koselig i campen!
Guldahl er mer orientert mot musikken. Han har hatt mange svært gode
opplevelser, og gleder seg stort til å se Neil Young nok en gang i kveld.
Bedre organisert
- Roskilde er blitt bedre og bedre organisert med årene, hygienen,
sikkerheten, bekvemmeligheten, rett og slett det meste. Det er en festival
helt i særklasse. Jeg merker jo at jeg ikke får like god kontakt med de
yngste festivaldeltakerne når aldersforskjellen begynner å bli såpass
tydelig. Men det er mange som er nysgjerrige også, spør om hvordan
festivalen var før i tiden, forteller Guldahl. Og da får de svar, for Tor
liker å treffe nye folk. Og på Roskilde liker folk hverandre. Tor har ikke
sett en eneste slåsskamp et eneste år.
Men festivalmaten er han litt mer skeptisk til enn det som er gjengs tone
blant Roskilde-publikummet.
- Men frikadellene som Roskilde-speiderne selger, er bra, smiler Tor.
Senere i sommer drar han nok også innom Storåsfestivalen, der har han vært
hvert år. - Kanskje jeg skal prøve Steinkjerfestivalen, sier Tor - før både
han og vi blir demoralisert av tilbud om øl og dram som det bare tolereres
ett svar på. Tyskerne har med seg fat på fat med øl.
Lesø-vimpelen har vært der siden starten i 1981, partyteltet som fortsatt står
der, kom ti år senere. Med autografer og hilsener fra 17 somre. Visstnok er
det det eldste paviljongteltet som står på festivalen. Museet som er under
oppbygging, ønsker det i sin samling. Men gjengen som sitter under det, har
ingen ambisjoner om å pensjonere seg som festivalgjengere.