Lisbeth Engeflaen Svensen er en av dem. I vår fikk barnehageassistenten problemer med menisken. Lek på gulvet og mye løfting hadde ført til belastningsskader i kneet.

Fikk hjelp av kommunen

Ved Ullevål universitetssykehus dit Svensen først ble henvist var det ni måneders venting for operasjonen hun trengte. I stedet for sykmelding og venting, fikk Svensen hjelp fra Servicekontoret til Oslo kommune, og ble operert i løpet av en måned ved Sykehuset Asker og Bærum.

Servicekontoret skal hjelpe kommunens ansatte å finne behandlingen de trenger så raskt som mulig.

– Jeg ville ikke ødelegge for de andre ansatte og presset meg langt. Om jeg hadde måttet vente i mange måneder på operasjon ville jeg nok blitt hundre prosent sykmeldt, sier Svensen til Dagsavisen.

«Raskere tilbake»

Den nye IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) fra 2006 har som mål å redusere sykefraværet kraftig. Et av tiltakene var innføring av «Raskere tilbake» i fjor vår som innebærer kjøp av helsetjenester for å få arbeidstakere som er sykmeldte på grunn av manglende behandling raskere tilbake i jobb.

Hele 680 millioner kroner ble i fjor satt av til ordningen, og etter ett år har mer enn 20.000 pasienter tatt en snarvei i helsekøene.

Ifølge NAV-direktør Erik Oftedal er det likevel fortsatt et stykke igjen.

– Utfordringen er å gjøre tilbudet kjent. Det er nok flere enn de vi når i dag som vil ha nytte av dette, sier Oftedal.

Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet bekrefter at ordningen hadde en treg start. Nå har imidlertid aktiviteten tatt av. Likevel er det uklart om tiltakene har ført til mindre fravær. En undersøkelse gjort blant allmennleger i fjor viste at de fleste var skeptiske til effekten.

De er også skeptiske til Oslo kommunes servicekontor.

Frykter press

– Vi ser ikke på det som en veldig god ordning, sier leder Jan Emil Kristoffersen i Allmennlegeforeningen.

Grunnen er frykt for at arbeidsgiver får en rolle i behandlingen av sykmeldte ansatte.

– Hvorvidt en pasient skal ha behandling og hvor dette skal skje er langt på siden av arbeidsgivers tilretteleggingsansvar. Arbeidsgiver har ikke rett til innsyn i hva som feiler pasienten, sier Kristoffersen.

Han forteller at allmennlegeforeningen er kjent med tilfeller der lege og pasient har vært enige om behandling, men hvor innspill fra arbeidsgiver legger press på pasienter.

Finansbyråd Stian Røsland (H) i Oslo forsikrer imidlertid at de ansatte ved servicekontoret har taushetsplikt.

– Ingen opplysninger blir gitt til arbeidsgiver uten at pasientene selv ønsker det, sier Røsland. (ANB)