For at oljepengene ikke skal føre til økt press i økonomien innenlands, foreslår han at alt arbeidet skal gjøres av utenlandske arbeidere. Han sier at mange ser med misunnelse på arabiske oljeprodusenter som bruker oljeinntektene på å «importere omfattende investeringer».

Det er i alle fall ingen grunn til å misunne millioner av arbeidere fra India, Pakistan og andre land i regionen som importeres til slavelignende forhold for at de oljestinne landene i Midtøsten skal smykke seg med enda et praktbygg. Kleppe var med på å dra Norge ut av planøkonomiens begrensninger på 1950-tallet. Over et halvt århundre etter vil han ha den tilbake igjen ved å konstruere infrastrukturprosjekter som ikke skal merkes i den vanlige norske økonomien. Det er nesten så man ikke kan ta Kleppe på alvor. Har han «tatt en Willoch», bare i motsatt politisk retning?

Kleppes nye toner finner gjenklang hos Carl I. Hagen (Frp). Hagen stråler over å få den respekterte sosialdemokraten med på sitt gamle forslag om å importere arbeidere for å bygge opp norsk infrastruktur. Han dyr seg ikke for å trekke det enda lenger. Hagen vil ha klausuler på at den importerte arbeidskraften skal jobbe 12 timer daglig inkludert lørdag og søndag. Slik blir de fort ferdig og kan føyses raskt ut av landet igjen.

Det er ikke tvil om at Norge trenger bedre veier og mer jernbane. Men dette er ikke løsningen.

Kleppes utspill blir naturlig nok ikke godt mottatt i moderpartiet. Dette er jo Frp-retorikk, gispes det.

Arbeiderpartiet har mer enn nok med dårlige meningsmålinger om de ikke skal bli dolket i ryggen av partiveteraner i tillegg.