Les også:

Mandag sendte Økokrim ut en pressemelding om at tre personer, samt selskapet Siemens, var ilagt forelegg for korrupsjon.

De tre personene viste seg å være to med Siemens-tilknytning, samt Kjell Arne Bratli, som i dag er Stortingets ombudsmann for Forsvaret.

Stortingets visepresident Carl I. Hagen raste i går mot Økokrims beslutning på Aftenposten.no.

- Forsvarsdepartementet har sannsynligvis fått Økokrim til å gå inn i en fillesak, sier Hagen, som beklager seg over at Økokrim ikke har kapasitet til å etterforske saker som påstanden om regnskapsjuks i selskapet Fast.

Reagerer på «fillesak»

Hagen synes det er betenkelig «at Økokrim sannsynligvis har latt seg presse» i Siemens-saken.


- Det må være en spesiell grunn til det, og den kan ikke være saklig, sier Hagen. Han sier seg sjokkert over forsvarsministerens behandling av sakskomplekset.

Førstestatsadvokat Trond Erik Schea i Økokrim reagerer på uttrykket «fillesak».

- Dette er en sak om selve korrupsjonsbestemmelsene, og det er alvorlig nok, sier han.

- Fra Økokrims side kan vi bare si at vi ikke har latt oss presse i noen som helst retning, sier Schea.

- Har funnet bevis for straffbare forhold

- Denne saken kom inn fra Forsvarsdepartementet, som hadde en bredt anlagt granskningsprosess for et år siden. Ut fra det vi visste da, var det grunn til å undersøke om det hadde skjedd korrupsjon mellom leverandører og ansatte i Forsvaret, som er en storkjøper av utstyr fra Siemens, sier Schea, og legger til:

- Vi etterforsket, og mener at vi har funnet bevis for straffbare forhold. Da er det ikke slik at vi fritt kan legge bort saken fordi beløpet er lavt. Å sette dette opp mot andre saker, som har kommet til senere og fått omtale i mediene, synes vi er urimelig.

Han tilføyer:

- Vi skulle selvsagt gjerne vært i en situasjon hvor vi hadde nok beredskap til å starte etterforskning av alle store saker. Men slik er altså ikke alltid ressurssituasjonen her.

Forelegg tross henlagt siktelse

- Hagen mener dere ikke gikk inn i saken på et saklig grunnlag?

- Det var meget saklige grunner til å starte etterforskning. Det var all mulig grunn til å engasjere seg. Slik ser vi det også i ettertid.

- Ifølge Hagen er det «sprøtt» at dere gir forelegg for korrupsjon, når dere har henlagt siktelsene mot dem som angivelig mottok korrupsjonen?

- Forarbeidene til den aktuelle loven, som ble vedtatt av Stortinget i 2003, sier noe om dette. Kort sagt går det ut på at det at mottager ikke straffes, ikke uten videre er til hinder for å straffe giveren, svarer Schea.

Han opplyser på generelt grunnlag at et forelegg som ikke vedtas, oversendes domstolene på samme måte som en tiltalebeslutning.

Av medieoppslag i går fikk mange inntrykk av at Bratli, bl.a. av helsemessige grunner, godtar forelegget.

Men hans advokat Bjørn Stordrange presiserer at Bratli kun er innstilt på å godta forelegget. Hvorvidt han faktisk gjør det, vil han ta stilling til på et senere tidspunkt.

Bratli en ansatt i sitt verv av Stortinget i plenum. Skal han avsettes, må det også skje gjennom plenumsbeslutning.

Stortingets presidentskap vil trolig diskutere saken på sitt første møte, i slutten av september.

Hverken stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) eller lagtingspresident Inge Lønning (H) vil foreløpig ha noen mening om spørsmålet.