Oslo Børs kl. 19:13

-0,95%

188,23

DN.no som startside

Stilling ledig

PAPIRAVISEN

nettannonser

Kontakt:
Sentralbord:
22 00 10 00
tips@dn.no

Tips:
93 25 62 11
tips@dn.no

disclaimer

Utgavesjef:
Ole-Morten Fadnes
ole.fadnes@dn.no
Mobil: 93256211

Strandeiendomen Sjøbakkveien 27 i Sandefjord ble kjøpt av Brian Jepsen for 32 millioner kroner i fjor. Han skal bygge herregård i strandsonen. I henhold til en høyesterettsdom har allmennheten ferdselsrett over strandeiendommen.Dette er den tredje dyreste hyttehandelen gjennom tidene.

Foto: Rolf Støen

Kniper inn i strandsonen

Færre får dispensasjon for å bygge i strandsonen.

Bjørn-Egil Mikalsen

I 2007 ble det innvilget færre dispensasjoner for bygging i strandsonen enn det er registrert noen gang tidligere.

Det viser Statistisk sentralbyrås statistikk over bygging i strandsonen.

Kommunene mottok i 2007 om lag like mange søknader om dispensasjon for nye bygninger i strandsonen som året før. I alt ble det gitt om lag 767 dispensasjoner, mot 808 i 2006. Antall dispensasjoner som ble innvilget i fjor var det laveste siden denne statistikken ble etablert i 2001.

Nedgangen innebærer at kommunene innvilget en noe lavere andel av søknadene enn året før. I 2007 ble 64 prosent av søknadene innvilget, mot 70 prosent i 2006.

Økt bygging utenfor tettsteder
Det har i alt vært en økning i antall igangsatte bygninger i strandsonen utenfor tettstedene fra 2003 til 2006. Bygninger som settes opp innenfor tettsteder gjør ikke utslag på statistikken over bygningspåvirket kystlinje, siden tettstedene allerede er bygningspåvirket. De fleste bygningene er imidlertid igangsatt utenfor tettstedene.

Av bygningene som ble igangsatt utenfor tettsteder i 2006, dominerer bolig- og fritidsbygninger med om lag to tredeler, mens bygningstypen naust utgjør nær en fjerdedel. Landbruks- og fiskeribygninger utgjør bare 2 prosent. Få bygninger ble igangsatt som en del av tettstedsutvidelser.

I alt var det ved årsskiftet om lag 460 000 bygninger med beliggenhet innen 100 meter fra kystlinja (inkludert alle øyer). Dette representerer om lag 12 prosent av alle bygninger i Norge. Det er flest bygninger av typen naust, garasje og uthus til bolig, etterfulgt av bolig- og fritidsbygninger.

Andelen bygningspåvirket kystlinje øker fortsatt
Selv om det igangsettes litt færre bygninger i alt, fortsetter andelen bygningspåvirket kystlinje å øke, fordi det fortsatt igangsettes bygninger i tidligere uberørte områder.

Det er størst andel bygningspåvirket kystlinje i fylkene Akershus, Oslo, Buskerud og Telemark, mens det er størst økning i bygningspåvirket kystlinje i fylkene Telemark, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. For hele landet økte andelen bygningspåvirket kystlinje med 1,7 prosentpoeng fra 1985 til 2008, tilsvarende om lag 1 400 kilometer.

Størst press rundt storbyene
Det er i sentrale kommuner nær de store byene at det er størst andel bygningspåvirket kystlinje. 39 prosent av kystlinja i de mest sentrale kommunene er bygningspåvirket, mens tilsvarende for de minst sentrale kommunene er 16 prosent. I perioden 1985 til 2008 er det bygget mer i 100-metersbeltet i de mest sentrale kommunene sammenlignet med i mindre sentrale kommuner.

Bygger mest på fastlandet
Ikke overraskende er andelen av kystlinja som er bygningspåvirket, større på fastlandet, som også omfatter øyer med fastlandsforbindelse, enn på de øvrige øyene. 38 prosent av fastlandskystlinja var påvirket av bygninger. Veksten i andelen påvirket kystlinje fra 1985 til 2008 var også større for denne delen av kystlinja, med snaut 3 prosentpoeng økning. På de øvrige øyene er om lag 12 prosent av kystlinja bygningspåvirket, og det har vært en økning på snaut 1 prosentpoeng siden 1985.

For fylkene langs kysten fra Østfold til og med Hordaland var 54 prosent av fastlandskystlinja bygningspåvirket, mens tilsvarende for resten av landet var 32 prosent.

Publisert: 02.07.2008 - 10:25 Oppdatert: 02.07.2008 - 10:25