Forskergruppen la mandag frem hovedresultatene i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet Oncology på nett. Gruppen har gått gjennom 900 forskningsartikler- og rapporter fra mange land for å se på effekten av politikk som skal beskytte mot passiv røyking. Et norsk eksempel på slik politikk er røykeloven. Norge var verdens andre land, etter Irland, som i 2004 innførte rett til røykfrihet for ansatte på serveringssteder.

Mindre respirasjonssykdom

De 17 forskerne, som har vært samlet i regi av WHOs kreftforskningsinstitutt IARC, har funnet tilstrekkelig bevis for at:

* innføring av tiltak mot passiv røyking reduserer eksponering for passiv røyking vesentlig

* slike tiltak reduserer respirasjonssykdom hos arbeidstakere, både de som røyker og ikke røyker

* frivillig røykfrie hjem reduserer barns eksponering for passiv røyking og gir mindre røyking blant voksne

Forskerne har også funnet sterke holdepunkter for at:

* røykfrie arbeidsplasser gir færre røykere blant voksne

* tiltak mot passiv røyking reduserer ungdomsrøyking

* røykelovgivning reduserer forekomsten av hjertesykdom

* røykfrie hjem gir mindre røyking blant unge

Forskerne sier det er for tidlig å konkludere om lungekreft, siden inkubasjonstiden er 20 år. På sikt regner de imidlertid med en nedgang også her som følge av tiltakene.

Anbefaler strenge tiltak

Forskerne så både på de landene som har lovgivning på området, som Norge, men også på de som går inn for frivillige ordninger. Karl Erik Lund ved Statens Institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og eneste skandinaviske forsker i gruppen understreker at de frivillige ordningene ikke gir like gode resultater som der det er strengere praksis.

– De frivillige ordningene beskytter ikke mot passiv røyking og fører heller ikke til reduksjon i innleggelser av akutte hjerte- og karsykdommer. Det er den strenge lovgivningen som anbefales, og vi ser dessuten at den er lettere å håndheve, sier Lund, som skal være med på lanseringen av rapporten. Det skjer under den 14. Verdenskonferansen om Røyking og Helse i India i mars 2009.

Positive ringvirkninger

Lund understreker at forskerne ikke har gått gjennom tobakkspolitikk generelt, kun tiltak som skal virke mot passiv røyking. Han synes derfor funnene som viser at disse tiltakene også virker på røykerne selv er spennende.

– Når vi i tillegg finner at denne politikken generelt ikke har negative økonomiske konsekvenser for restaurantbransjen, gir det en rekke suksesskriterier for en slik politikk, sier Lund, som mener rapporten vil få stor betydning internasjonalt og særlig for land som ennå ikke har innført lovgivning om passiv røyking.

Lund legger til at et annet hovedfunn i rapporten er at det er stor og økende oppslutning om sterke tiltak for å begrense passiv røyking. (ANB)