OPTIMIST: Et positivt syn på livet kan forlenge det med 7,5 år, viser studie. Foto: Sara Johannessen/SCANPIX

Arv og miljø bestemmer langt på vei hvilke sykdommer vi risikerer å få i løpet av livet. Nå mener imidlertid forskere å ha funnet ut at også personligheten vår spiller en sentral rolle, melder avisen Daily Mail.

- Det finnes en viss vitenskapelig støtte for at det er sammenhenger mellom somatiske sykdommer og skårer på personlighetsdimensjoner, men det er vanskelig å si om det er årsakssammenhenger, sier seniorforsker Geir Smedslund ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til DinSide Helse.

Han legger til at definisjonene av personlighetstyper er omstridt, og at man nå er i ferd med å gå bort fra disse til fordel for personlighetsdimensjoner og profiler.

Studier som har funnet sted ved en rekke europeiske og amerikanske universiteter viser at det kan være en sammenheng mellom følgende personlighetstrekk og sykdomstyper:

Impulsive personer:
Det er kanskje nærliggende å tro at impulsive mennesker har økt risiko for å bli rammet av ulykker, men faktum er at magesår utgjør den største helsefaren for denne gruppen. Forskere ved ved Finnish Institute of Occupational Health studerte drøyt 4.000 personer, og fant at impulsive personer var 2,4 ganger mer utsatt enn andre.

Forklaringen skal være at impulsive menneskers reaksjon på stress ofte innebærer økt produksjon av magesyre, som igjen trigger utvikling av magesår. Forskning ved University of Wales har også vist at impulsivitet henger sammen med dårlige kostvaner.

Les også: Frisk og rask fra A til Å

Positive og humoristiske personer:
Det mest overraskende funnet er kanskje at glade mennesker har økt risiko for tidlig død. Barn som ble ansett å være spesielt glade og muntre av foreldrene og lærerne sine, døde tidligere enn sine jevnaldrende, forteller forskerne ved University of California, som står bak studien.

En teori skal være at lystige mennesker undervurderer livets farer, og har vanskeligere for å takle motgang i livet.

Engstelige personer:
En studie fra Northern Arizona University viser at engstelige mennesker har tre ganger så stor risiko for å få høyt blodtrykk, og det skal ifølge forskerne skyldes stresshormoner.
I tillegg viste studien at kvinner med fobier som for eksempel høydeskrekk er mer utsatt for hjertesykdom, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Les også: Behandler angst på internett

Agressive personer:
Sinnatagger skal være spesielt utsatt for hjertesykdom, stressrelaterte sykdommer og depresjoner. Det tar dessuten lengre tid å komme seg etter et sykeleie. Gode grunner til å ta fram smilet, med andre ord.

Sjenerte personer:
Sosialt utilpassede mennesker pådrar seg lettere virus- og bakterieinfeksjoner enn andre, viser en studie fra University of California. Tidligere undersøkelser på dyr viste at de sosialt anlagt typene hadde et mer aktivt immunapparat enn de sjenerte.

Les også: Sinte foreldre skjemmes

Optimister
Optimist, jeg vet det går bra til sist, synger Jahn Teigen. Og skal vi tro forskerne har han jammen helt rett. Optimister lever nemlig gjennomsnittlig 7,5 år lenger enn andre, viser en undersøkelse fra University of California.

I tillegg bærer de mindre risiko for å dø av sykdom, de har generelt færre plager og mindre kroniske smerter enn andre. En sterk livsvilje og mindre psykisk stress skal ifølge forskerne være viktige årsaker til dette.

Personer som stenger følelsene inne:
Dersom man undertrykker følelsene sine over lang tid, kan det øke risikoen for kreft og hjertesykdom, viser en studie fra Harvard University.

Ifølge forskerne kan en økning av stresshormonene som følge av psykisk stress føre til hjertebank, høyt blodtrykk og tette blodårer.

Personer med høy bevissthet:
Er man snusfornuftig eller bare forsiktig? Uansett hvordan man velger å se det, så er det et faktum at menneskene som tar sine forholdsregler i størst grad assosieres med høy levealder.

De planlegger dagene, følger nøye med på blodtrykk og kolesterol, og har ifølge en forskningsstudie fra Nottingham University lettere for å tillegge seg sunne vaner.

Nevrotiske personer:
Som om ikke dårlige nerver skulle være nok, er personer med nerveplager i tillegg mer utsatt for å utvikle astma, hodepine, magesår og hjertesykdom, viser en studie fra University of California.

Forskerne bak studien mener at manglende evner til å søke hjelp, og mye selvbebreidelse, ligger til grunn for at de utsatte også kan erfare mer stress og dårligere immunforsvar enn andre.

Pessimister:
De som venter at det verste vil skje, kan oppleve å få helt rett. Forskning viser nemlig at pessimister har hele 19 prosent større sjanse for å dø tidlig sammenlignet med optimister. I tillegg skal risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom senere i livet være større for de som ikke tror noe på at de skal få en dag i mårå.

- For første gang har vi funnet at det er et bindeledd mellom det å ha en pessimistisk personlighet og senere utvikling av Parkinsons. Det er imidlertid for tidlig å si noe om hvorfor dette skjer, sier nevrolog Dr. James Bower ved Mayo Clinic til Daily Mail.

Saken er levert av DinSide Helse.

VG Nett tar ikke ansvar for innholdet på eksterne nettsider.

Sponsede lenker