---

Reise - Irland, (tema)

Publisert 18.06.2008 - 09:31 | Endret: 18.06.2008 - 13:33

Ned i Dublins underverden

Tekst: EGIL M. OPLAND

Få kjenner byens store og små severdigheter bedre enn Pat Liddy. Han arrangerer tematurer, produserer innslag for radio og fjernsyn, og har skrevet en rekke bøker om Dublin.

Det er mye å velge i. Liddy sier det er omkring 60 hovedattraksjoner i byen. Det kommer fem millioner turister årlig for å besøke severdighetene, rusle rundt for å oppleve byens atmosfære og slukke tørsten i noen av Dublins rundt 800 puber.

Krypten

Kontrasten til Dublins unge og pulserende gateliv kunne knapt ha vært større: I de fire åpne kistene foran oss ligger levningene etter mennesker som døde for flere hundre år siden. Vi har gått den bratte steintrappen ned i en dunkel krypt under St. Michans Church, blant annet kjent for sine mumier.

– Det helt spesielle klimaet nede i krypten har ført til en naturlig mumifisering av de døde. Konstant temperatur, tørr luft og metan i luften har hindret forråtnelse, forklarer omviseren.

To av fem krypter under kirken er åpne for omvisning. Vi nøyde oss med den ene, der vi kunne beskue de grå-brune levningene etter mennesker som levde i Dublin på 1600-tallet. En av «mumiene» skal faktisk være over 800 år gammel. Det dreier seg angivelig om en korsfarer.

– Mannen var innpå to meter lang, og en gigant for sin tid. Vil dere hilse på ham? Det skal bringe lykke, sier omviseren.

Gitteret foran det støvete gravkammeret blir løftet til side slik at den som vil kan gå inn, og stryke over korsfarerens langfinger, slik vi blir fortalt. Fingeren er blankslitt etter utallige «hilsninger», og virker grotesk lang.

Handle med stil

I Dublin er det rundt 4000 vernede bygninger. Pat Liddy vil gjerne vise et eksempel på at verneverdig arkitektur kan kombineres med moderne bruk av den samme bygningen.

– Mange eiere har ikke råd til å vedlikeholde de verneverdige bygningene. Da kan løsningen være å putte moderne funksjoner inn i gammel innpakning, sier han.

Powerscourt var opprinnelig et gedigent herskapshus for en adelsmann med samme navn. Granittbygningen ble reist rundt 1770, og den ble innvendig dekorert av dyktige kunstnere.

I 1981 startet en ny æra for Powerscourt. Den digre bygningen og bakgården ble gjort om til et eksklusivt shoppingsenter, fylt av butikker, gallerier og kafeer. Men fortsatt kan staselig interiør og utsmykning fra da bygningen ble reist oppleves når man går inn hovedinngangen.

– Dette er noe annet en et shoppingsenter og glass og betong. Man får en ekstra kunstopplevelse på kjøpet, sier Liddy.

Bokskatten

Erkebiskop Narcissus Marsh i Dublin var en fremsynt mann. I 1701 bygde han Irlands første offentlige bibliotek. Det står omtrent slik det gjorde for 300 år siden, men sine gedigne bokreoler i mørk eik. Det er lenge siden publikum oppsøkte bibliotekets haller for å låne bøker, men fortsatt brukes det av forskere, og det fungerer fortsatt som et bibliotek. Det er åpent for turister.

Dr. Muriel McCarthy har ansvaret for bokskattene, og forteller mer enn gjerne om dem. Samlingene dekker en rekke fagområder, og mange bøker er fra det sekstende, syttende og attende århundre. Her finnes også beretninger fra Skandinavia. McCarthy bruker bare noen minutter på å lete frem en bok fra 1580 med reisebeskrivelser fra Norge. I samlingen er det også 650 år gamle håndskrifter.

Biblioteket tok godt vare på bøkene. Det ble blant annet satt opp tre små avlukker for de som ønsket å lese i spesielt verdifulle bøker eller skrifter. Låntakerne ble rett og slett låst inne mens de leste. Når de var ferdige, ringte de med en bjelle, og vakten låste dem ut fra avlukket.

I banken

I Bank of Ireland er det pengene som rår. Men en gang var den digre bygningen symbolet på politisk makt. Den ble nemlig opprinnelig oppført for å huse det irske House of Lords, og House of Commons. Det var etter at det irske parlamentet ble oppløst, at bankvesenet rykket inn i 1803. Den opprinnelige underhussalen er borte, men overhuset fra 1733 står der i all sin prakt, blant annet med en funklende lysekrone fra 1778. Bare seteradene mangler.

Over gaten ligger nok en imponerende bankbygning, men fasaden skjuler i dag den prisbelønte puben «The Bank». I sin tid var dette lokalene til Belfast Banking Co. Limited. De storslåtte lokalene beskrives som noe av de flotteste Dublin kan fremvise av viktoriansk arkitektur fra perioden 1850-1900.

– Banken er enda et eksempel på at eldre bygninger kan gis et nytt liv uten at de arkitektoniske verdiene blir ødelagt, sier guide Pat Liddy.

Vikingene

Under utgravinger i Temple Bar-området sør for elven Liffey er det gjort tallrike funn etter vikingene, som grunnla byen rundt 840. I området rundt Dublin Castle, i den eldste del av byen, er det avdekket spor etter blant annet hus, smug og gater. Mange slags gjenstander er funnet i jordsmonnet.

En artig måte å vise dette på, er gjennom bruken av såkalte «pavement sculptures» i fortauet. I stedet for brustein er det lagt ned heller med støpte bronsekopier av gjenstandene slik de ble funnet i jorda. I området rundt Christ Church Catherdral er det ca. 20 slike «mini-utstillinger» i fortauet.

Dublinia and The Viking World ligger i den eldste del av byen, og forteller om byens utvikling fra vikingetiden og utover i middelalderen. Her formidles historien blant annet gjennom utstillinger og rekonstruksjoner av situasjoner og hendelser.

Tips en venn om denne saken !
Til:	Fra: